Foreldre,  Høst,  HVERDAG,  TANKER,  USA

dorian

Hvor bør jeg begynne. For dette er en delikat sak å skrive om, spesielt nå hvor vi har midler og mulighet til å komme oss unna. Og i dette øyeblikk er vi på sightseeing på vei til Pensacola Beach. Sukk..

Mathews vol.2 har de kalt den. Vi har lært om «the cone of uncertainty», vindretningen, prosedyrer, hvor ekstremt lett enkelte floridafolk tar på orkaner og kjent på stresset. Jeg måtte ta meg et par store glass vin forrige uke, man blir helt matt av å sjekke oppdateringene og å sitte med baggene klare for å reise fra alt man eier.

Bare det å forklare barna hva som skal skje har vært litt vrient, for det er jo klart at de ikke vil reise fra huset sitt og ikke forstår de at vi ikke kan si akkurat når vi eventuelt skulle dra.

Men nå har det seg sånn at vi har forberedt oss så godt vi kan. Kjøpt inn mat, vann, lommelykter, grillkull, kjøleelementer, kjølebag, snacks, alkohol (var visst essensielt) og ekstra batterier til å lade ting. Dette var det ganske delte meninger om i lokalsamfunnet. Noen mente dette var helt unødvendig! De lo av de som forberedte seg, la ut memes og var ordentlig trollete i kommentarfeltet på Facebook. For det ble jo et salig kaos da alle skulle ha vann, drivstoff og aggregater.

Men så er det sånn at jobben til PJ ga alle oss nordmenn beskjed om å evakuere, så da gjorde vi det.

I går kjørte vi til Tallahassee, nå er vi på vei til Pensacola Beach. Og her blir det surrealistisk. For å gå fra beredskapsmodus til feriemodus går liksom ikke ann. Bahamas har fått en kjempesmell og vi aner ikke om dne skal treffe oss. Forhåpentligvis snur den nordøst snart, og holder seg unna land. Men vi vet enda ikke hva som skjer. Hva vil vi komme tilbake til? Spenningen er til å ta og føle på. Grøss..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *